Theadalle’s Blogg

Ikke la verden bite deg bak

Frp og integrering – lett å angripe

Ha ha, da var vi igang igjen!!
En Frp-byråd i Bergen har gått ut med følgende utsagn om integrering av innvandrere:
«Vi må sørge for at de som er her blir integrert på en skikkelig måte. Det inkluderer opplæring i både språk og hvordan vårt samfunn fungerer. Det handler om grensesetting, og er ikke annerledes enn å oppdra barn eller hunder.»

Selvsagt tenner folk på alle plugger og kaller dette rasistisk og fordomsfullt. Les debatten bl.a på Dagbladet, så skjønner du hva jeg mener. 
Jeg er vanligvis den første til å kritisere Frp`s politikk, men akkurat i denne saken synes jeg at han blir urettferdig behandlet og feiltolket. Ok, han uttalte seg fryktelig politisk ukorrekt og burde vite bedre, særlig som Frp`er. Men herlighet, man bør jo klare å skjønne meningen bak ordene, og heller angripe ordlyden hvis man absolutt vil krangle!

Journalisten som skriver om saken trekker slutningen at byråden sammenligner innvandrere og hunder, istedetfor å se at han sammenligner FRAMGANGSMÅTEN ved integrering av innvandrere og oppdragelse av hunder. Som en av debattantene (la oss kalle ham nr1) skrev på dagbladet.no:
Byråden sier at a,b og c kan løses ved x. Journalisten hører at a=b.
Debattant nr1 blir så angrepet av debattant nr2 som mener at han da har rett til å sammenligne debattant nr1 med en pedofil «da jeg helt klart kan dekke dette med min allegoriske intensjon.» Så utrolig at det nesten blir morsomt!
Begge deler går jo ut på at nye individer kommer til «vår verden» (enten det er en japaner som kommer til Norge eller en hund som kommer til menneskeverden) med eget språk og sosiale koder. Så er jo spørsmålet HVILKEN form for hundeoppdragelse denne byråden bruker selv på sine to hunder… Hvis det er grensesetting basert på blind adlydelse, blir det selvsagt for dumt å sammenligne med integrering av innvandrere. Men dette vet vi ingenting om, og vi kan ikke bare velge å gå utifra det for å skape en unnskyldning for politikerhets (selv om han er Frp`er). Dessuten er det få hunde-eiere i dag som bruker den tilnærmingen.

Så inntil det motsatte er bevist, velger jeg å gå utifra at han baserer dette på en normal oppfattelse av hundeoppdragelse.
Av frykt for at jeg også vil oppfattes feil, presiserer jeg at følgende beskrivelse er om hunder:
Hunder har sitt eget språk, koder og i tillegg sterke instinkter. Det er ikke logisk for en hund å vite at det er «feil» å hoppe opp på besøkende, eller å dra i båndet for å komme raskest mulig bort til den fristende lukten på gatehjørnet. En hunde-eier må være tålmodig og vise til alternativer istedetfor. (Hvis vi kunne snakke med hunder burde eieren si:»Istedetfor å gjøre det, må du osv» og ikke:»Det der får du ikke lov til! Fordi jeg sier det!»)
Samtidig er det viktig å se ting fra hundens side også. Ved å bruke en positiv tilnærming i hundeoppdragelse får man en trygg hund, som skjønner mer av hva som ligger bak alle disse kravene, og som ikke er redd for å gjøre feil hele tiden. Det blir også lettere for hunden å beholde instinktene sine ved å tilpasse dem istedetfor å undertrykke dem. (les;kultur)

Jeg er helt med på tankegangen om at denne tilnærmingen kan brukes på innvandrere. Istedetfor å bare stille krav uten noen som helst forklaring, istedetfor å bruke kjeft når andre gjør «feil» og ikke vise dem noen alternativer, bør vi heller bruke tålmodighet og toveis forståelse ved å lære bort både språk og sosiale koder, selvsagt uten å ta fra dem deres egen kulturidentitet. Integrering skal jo ikke være f.eks fornorsking, fordansking eller forengelskling (?), men en blanding av kulturer med tilpassing mot det landet det skjer i. 

Jeg vet at JEG hadde satt pris på dette hvis jeg kom til et veldig fremmed land. Du trenger ikke reise langt for å finne forskjeller i kultur. Noen steder i Europa er det f.eks uhøflig å spise opp alt på tallerkenen, fordi verten tror du signaliserer at porsjonen var for liten. Her til lands kan det derimot hende at verten blir fornærmet når du IKKE spiser opp, «likte du ikke maten min» osv. Jeg hadde blitt veldig stresset dersom noen hadde kjeftet på meg fordi tallerkenen var tom… Da hadde jeg foretrukket at de tok min kultur med i betraktning, forstod at jeg ikke gjorde det for å være uhøflig – og heller forklarte meg at «vi vet at det ikke er vanlig for deg, men sånn og sånn gjør vi det her».   (Ganske sært eksempel egentlig ;))

Uansett er poenget mitt at folk må slutte å lese mellom linjene og tillegge andre personer meninger som de aldri har uttrykt. Hva har f.eks dette innlegget fra en tredje debattant, med saken å gjøre?: 
«Da er det kanskje også på tide att Frp går på kurs og sosialiseres og lærer seg reglene i det norske samfunnet?? Skattesnyteri, voldtekter, offentlige opptredener i beruset tilstand, råkjøring på veiene, fysisk vold mot barn..»
To feil gjør det ikke rett!
Snakkes,
Inntil da, Englishman in New York…

oktober 30, 2007 - Posted by | Damputblåsning (eller frustrasjonslufting) | , , ,

2 kommentarer »

  1. Et av problemene med byrådens hundeeksempel, er at hunder straffes når de gjør noe de ikke har lov til. Dette er det grunnleggende prinsippet bak disiplinering, at en gjør ønsket adferd til minste motstands vei. Hvis for eksempel en hund ikke har lov til å hoppe opp i sofaen, men gjør det likevel, vil det ofte være naturlig å kjefte på den, eventuellt kaste den ned, slik at den neste gang vet at ved å ikke hoppe opp på sofaen slipper den problemene assosiert med det. Et annet element er at oppdragelse/disiplinering som regel er en del av et dobbelt system som kan kalles sanksjon/gratifikasjons-systemet. Gratifikasjonsdelen, når det kommer til hunder, er som oftest ros og noe godt å knaske på. Slik lærer hunden hvilken adferd som aksepteres og hvilken som bør unngås.

    Hvis vi tar prøver å overføre dette til innvandrere, er det første problemet ganske åpenlyst. På samme måte som at det ikke er ulovlig etter norges lover for hunden å hoppe opp i sofaen, er heller ikke de aller fleste av innvandrenes handlinger ulovlige. Og de handlingene som faktisk er ulovlige, vil jo både for hunder og innvandrere behandles av politiet, som igjen kan kalles en disiplineringsprosess, så det kan vi like gjerne fjerne fra hele ligningen. Det vi står igjen med er at Frp ønsker å kvitte seg med uønsket adferd, som ikke er ulovlig, ved hjelp av sanksjon eller gratifikasjon.

    Først et lite blikk på sanksjon. Flere alternativer har vært oppe her, hvorav det mest alvorlige sansynligvis er å nekte personer opphold i landet. Ut ifra premissene over er det ikke noe videre poeng i å diskutere dette, da det ikke er sannsynlig at det noen gang vil bli mulig å kaste folk ut av landet på bakgrunn av handlinger som ikke engang er brudd på straffeloven. Mer sannsynlig er det å sanksjonere ved hjelp av økonomiske virkemidler, som for eksempel trekk i barnetrygd ved dårlige språkkunnskaper. Problemet her er at dette, hvis lovbestemt, ville vært en lov som kun rammet de som ikke er etniske nordmenn (hvis en tar utgangspunkt i at alle etninske nordmenn snakker norsk). Vi ville delt landet i to, med en gruppe som ikke har et potensiale for å bli truet av loven, og en annen hvor loven er både en realitet og en trussel.

    Når det kommer til gratifikasjoner, blir rollene byttet om. Hvis for eksempel pengestøtte blir gitt til innvandrere som integreres bra, vil dette være en økonomisk fordel som bare en bestemt gruppe i samfunnet har tilgang til. Det blir da de etniske nordmennene som er de uheldige (likevel må jeg innrømme at jeg synes ikke dette alternativet er så fryktelig gale..).

    Rundt eksempelet med barn dukker det opp en annen, og kanskje mer prinsipielt viktig, problemstilling. For når det gjelder barn er nok fokus minst like mye på sosialisering som disiplinering. Selv om foreldrenes hånd er viktig, kan en nok anta at en meget stor del av barns oppførsel stammer fra de sosiale aktivitetene de deltar i, som lek i barnehagen og møtet med barneskolen. Noe som ofte blir fremstilt som et problem med innvandrermiljøer, er at de er relativt segregere, noe som igjen fører til at barn ikke blir sosialisert inn i det norske samfunn, hvor de får lært norsk «skikk og bruk», men heller inn i små, lukkede samfunn hvor de lærer religion og levesett tatt med fra gamlelandet. Det som ofte anses som et virkemiddel mot dette er barnehage og skole, altså å få barna inn i en sosial setting med etnisk norske barn så raskt som mulig. Problemet er ofte at foreldrene ikke ønsker å ha barna i barnehager, sikkert av mange forskjellige grunner, hvorav en ofte er at de selv ønsker å oppdra sine barn etter sine egne tradisjoner. Og her er det de prisipielle sidene av saken kommer inn, når det blir snakk om å påtvinge barn fra innvandrerfamilier å delta i sosiale sammenhenger utenfor sitt faste miljø. Samtidig som dette sikker fører til bedre integrasjon, er det et spørsmål om at folk generelt sett bør ha frihet til å gjøre akkurat som de vil (innenfor lovens grenser). Hvem er vi til å innskrenke denne friheten ut ifra en teori om sosial interaksjon?

    Dette innlegget ble kanskje litt lenger enn planlagt (kjedelig dag på jobb..), men jeg har likevel valgt å se bort i fra de direkte assosiasjonene som knyttes mellom å sammenligne innvandrere med barn og hunder, assosiasjoner som varierer fra drittslenging til raseteorier. Dette har jeg gjort fordi, som forfatteren over sier, disse kan anses som feiltolkninger av det opprinnelige usagnet. Det må også sies at jeg har et ganske ambivalent forhold til dette tema. For samtidig som jeg mener Frp’s politikk angående innvandrings(problematikk?) er basert på uvitenhet og bygget på en generell bølge av frykt for ukjente elementer i samfunnet, mener jeg at tiltak bør igangsettes for å øke integrasjonen av invandrerer. For vi har jo alle sett fra byer som London og Paris at en mangel på integrasjon, hvor innvandrerne bor mer eller mindre i egne bydeler, er nesten utelukkende negativt. Det er også klart at de aller fleste av disse negative konsekvensene går ut over innvandrerne selv, i form av for eksempel høy arbeidsledighet og kriminalitet, ofte som en konsekvens av lavt utdanningsnivå og de «drittjobbene» dette medfører (takk til Jagland!)

    Det var det..

    Takk for meg!

    Kommentar av ollé | oktober 31, 2007 | Svar

  2. Det er interessante problemstillinger du bringer på banen, og vi ender til slutt opp med hvilket syn man har på hunde-oppdragelse.

    Sanksjon/gratifikasjon-systemet som du nevner kan bygges opp på tre måter.
    Ditt eksempel over går utifra en metode med positiv straff og positiv forsterkning. Dvs at individet blir tilført et ubehag/noe individet vil unngå, dersom det gjør noe galt (f.eks knipe hunder i øret hvis de ikke lystrer en kommando). Til gjengjeld vil individet få belønning ved riktig oppførsel (f.eks en pølsebit til hunden ved bra prestasjon).

    Det er også noen få hundetrenere som bruker positiv straff/negativ forsterkning-metoden. Dette medfører at hunden blir straffet som i eksempelet over ved feil oppførsel, men ved riktig oppførsel oppnår den ikke annet enn at den simpelthen unngår mer straff. (det er heldigvis få trenere som benytter seg av denne metoden)

    Den tredje og mest utbredte metoden for å sosialisere hunder, er ved bruk av negativ straff og positiv forsterkning. Dvs at hunden ikke får oppmerksomhet dersom den gjør noe galt, den blir ignorert. Derimot får den belønning når den gjør det riktig.

    Det er denne metoden som, etter min mening, med fordel kunne ha blitt overført til flere områder, f.eks barneoppdragelse og integrering av innvandrere. Når det er snakk om direkte lovbrudd, eller i hundens tilfelle ekstra dårlig/farlig oppførsel, må selvsagt sanksjonene være annerledes. Men hvis vi holder oss til en grad av «ønsket» oppførsel, ser jeg mange fordeler med å la sanksjoner i disse tilfellene være ignorering eller mangel på positiv oppmerksomhet. Gratifikasjoner man da vil kunne bruke er selvsagt positiv oppmerksomhet/tilbakemelding og andre automatiske goder som følger ved f.eks å lære språket, få flere venner etc.

    En hund som ikke vil tilpasse seg har som oftest opplevd negative ting som gjør at den er redd for å nærme seg «de andre», og redd for å prøve noe nytt pga for mye bruk av straff. Får den derimot mer oppmuntring, lite straff ved feil men masse positive opplevelser ved riktig oppførsel vil det være naturlig for den å velge det mest behagelige – tilpassing. I slike trygge rammer er det lettere å se forskjellen på begrepene «tilpassing» og «endring». Ved tilpassing tilføyer man som oftest noe, ved endring må man som oftest kutte noe ut.

    Dette er selvsagt ganske vagt når det kommer til konkrete tiltak, og jeg prøver heller ikke å lage en politisk handlingsplan for integrering. Jeg er mer opptatt av filosofien og holdningen bak et slikt klossete utsagn som byråden kom med, og med den nevnte oppdragelsesmetoden for hunder satt inn i ditt sanksjon/gratifikasjon-system, kan jeg se noe fornuftig i det.
    Jeg ser av debatten som har pågått de siste dagene, at mange av de som reagerer sterkest på utsagnet har et veldig respektløst syn på hunder. Sånn sett er det kanskje ikke så rart at de reagerer… Det er flere som har uttalt noe a`la «det blir feil å sammenligne med hunder siden mennesker må behandles med respekt, toleranse og forståelse.» Bør ikke hunder også det? Andre igjen sier at man ikke kan bruke elektrosjokk-halsbånd på innvandrere, eller få dem til å sitte, ligge og rulle rundt på kommando. Et tragi-komisk scenario, men også en veldig feil tilnærming til essensen i debatten.
    Derfor forstår jeg byråd Christoffersen når han sier at hunde-eiere vil skjønne best hva han mener.

    Du nevner barn og foreldres motstand mot tvang ved sosial interaksjon, dette er et veldig vanskelig tema. Det problematiske med bruk av negativ straff/positiv forsterknings-metoden er å vite når nok er nok og grenser må settes tydeligere. Det gjelder både saken over og ved hundetrening. Enda et eksempel på likhetstegn!

    Forøvrig er jeg enig i at integreringspolitikken pr i dag beveger seg i en skummel retning.

    Kommentar av theadalle | november 1, 2007 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: