100 bergenske ord og uttrykk – hvor mange klarer du?

Jeg har funnet en morsom bergensk-ordbok, og må innrømme at det var mye der som jeg ikke har hørt før. Hva med dere andre, både bergensere og andre, hvor mye bergensk kan dere? Jeg har plukket ut et lite utvalg, tar dere alle ordene under?

 

Tips: Bruk disse i en quiz som du lager for venner 🙂

 

 

 

 

 

(Fra boken ”Bergenske ord og vendinger” av Niels Nielsen. Forord:

”Noen vil sikkert ha den innvendingen at noen av ordene ikke er typiske bergenske, og det kan det være noe i. Slike ord er likevel tatt med, fordi disse ofte er brukt i sammenhenger som er typisk bergenske.”)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oppdatering 8.nov: Oversettelse har blitt lagt til

 

 

1. Andig – oppspilt, pågående
2. Ase – kave, mase
3. Bal – strev, slit
4. Bedyre – tvilsom forsikring om at man snakker sant
5. Bekkelokk – egentlig trelokk over brannvesenets vannkraner, nå brukt om kumlokk
6. Blofastendes – helt edru
7. Belite – stole på, gå med på
8. Brelebolette – forbrelete jentunge, foreldrenes/lærerens kjæledegge
9. Bråte – en hel memgde
10. Daffe – drive dank, gå og slenge uten mål og mening
11. Dandere – pynte, ordne på
12. Delje – slå til, dra til
13. Dette – ”dette i do”, falle i staver
14. Disse – gynge
15. Doddegutt – snobb
16. Dotte – har falt
17. Druse – dra til, slå til
18. Drøle – somle, bruke for lang tid
19. Eitel – illsint, vanskelig person
20. Fissen – helt utkjørt
21. Flais – hårfasong, særlig om gutter
22. Fonkendes ny – helt nytt
23. Forlotte – forlatt
24. Fyke – haste avsted
25. Gaule – skrike, skråle
26. Gedigen – utpreget stor
27. Gedulgt – hemmelighetsfull
28. Grabbe tè seg – forsyne seg hemningsløst
29. Hann hinn – han andre
30. Henderst – borterst, lengst i fra
31. Henrette seg etter – følge ordre
32. Hinkepikken – leke sisten hinkende
33. Hipse – løfte opp (rette på)
34. Honen – moderat form for Fanden. ”Ka i honen??”
35. Høgg å belegg – I flyende fart. Over hals og hode
36. I ste – for litt siden
37. Jatte med – snakke etter munnen
38. Je – gi
39. Jænke seg – innrette seg etter, gi etter
40. Jålebolette – utspjåket pyntesyk kvinne
41. Ka har du ka tar du? – Hva skal man si til slikt?
42. Kanøfle – pryle
43. Kjisøge – blingser. Benyttes som skjellsord uten sammenheng med ordets egentlige betydning
44. Kjitle – kile, klø
45. Kjusa deg – «så heldig du er!» eller gratulerer (ofte med misunnelse eller ironi)
46. Klesse – dra til, slå til
47. Klåss – tett inntil
48. Knø – elte deig eller gi overhaling med munn og hender
49. Kope – stå og stirre, glane
50. Kovne – ikke få puste, nesten besvime, av sterk varme
51. Kromle – smule
52. Kry – aule, vrimle. Eller stolt
53. Krøke – gjøre kroket, bøye seg
54. Løgen – rar, morsom
55. Løier – akter, påfunn
56. Molefonken – sur, trist, furten
57. Mondúr – uniform, utstaffert påkledning
58. Mortepompar – stavangerfolk
59. Natig – iherdig el gniten
60. Nett – akkurat, om tidspunkt eller sammenligning
61. Nøkke – nappe, rykke
62. Nøre – meske seg, ”nøre oppunder”, forsterke, spille videre på
63. Oppstanasig – Uforskammet, sta, påståelig, vil ikke la seg diktere
64. Ose – ryke, lukte
65. Petemét – pedantisk person, pinlig renslig og nøyaktig
66. Pikken – sisten, barnelek
67. Pitle seg – gå sin vei, slukøret med halen mellom beina
68. Pø om pø – litt etter litt
69. På`an – lett beruset
70. Rappe seg – skynde seg
71. Rekel – lang, hengslete unggutt
72. Renne – ake på kjelke, gli
73. Rikke – røre, «eg rikkar meg ikkje!”
74. Rævadilter – påheng, som oftest barn som dilter etter buekorps
75. Ræddafis – reddhare, pyse
76. Gnitapong – gjerrigknark
77. Sige – synke
78. Skreve – skritte ut, skritte over, sprike
79. Slark – slusk
80. Slaur – noe lignende slusk, ofte om dårlig smak og mangel på ambisjoner, kriminelle
81. Slonken – smal, tynn, folk etter langvarig sykdom
82. Smite – snike i køen, lure seg forbi
83. Smitt – smau, smug
84. Snaie – være nesten borti/ani
85. Snæik – lukt, ofte dårlig
86. Snerk – melkeskorpe
87. Snottagutt – liten gutt, uforstandig
88. Snåttabajas – overlegen person som egentlig ikke har ”nokke å gjørre seg te for”
89. Stril – iflg gammel påstand: ”en der er paastaaelig, seig, sen til at antage en mening!” Nå brukt om person fra øyene i nord-hordaland
90. Sutle – søle. Rote bort
91. Tedess – inntil da
92. Te donders – ad undas, fanden i vold
93. Tidi – morsomt.
94. Tidlig på`an – tidlig oppe om morgenen
95. Tutling – dumming, rotehovve
96. Tøtte – jente, ofte med bein i nesen på godt og vondt
97. Utidi – om å føle seg uvel. Også om personer som irriterer en
98. Vøre – ense
99. Ørsle – forvirre
100. Åderpeis – slavedriver

 Obs! Ikke gå glipp av et besøk på www.venninnegaver.no, den beste gavebutikken på nett  til f.eks julegaver og bursdagsgaver 🙂