Theadalle’s Blogg

Ikke la verden bite deg bak

Gode julegavetips – venninnegaver.no

093Jeg MÅ jeg bare tipse alle om denne  fantastiske nettbutikken, nemlig venninnegaver.no. Tom for julegaveidèer?

Her er unike gavetips til «den som har alt», billig er det også!

De har utrolig flotte veskekroker som på bildet, veskeorganisatorer (!), vinglass charms, smykker etc. Ta en titt – du ender nok opp med å kjøpe julepresanger på nett i år 😉

http://www.venninnegaver.no

juli 27, 2011 Posted by | Alt og ingenting (og det i midten) | , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Det skrevne ord og tilhørende gremming

Vi har alle vært der.

Hvem har ikke funnet gamle stiler, dagbøker, bursdagshilsener, leserinnlegg eller andre ting som man har skrevet for lenge siden – og gremmet seg?? Kjent på den flaue følelsen og hatt tanken ”Å nei, så pinlig, skrev jeg virkelig dette her?? Hvordan kan jeg ha uttrykt meg så dårlig/tenkt så dumt/vært så veslevoksen??”. Den flaue følelsen forsterkes av vissheten om at man var fornøyd den gangen da det aktuelle innholdet ble skrevet. Man følte kanskje at ”Ha, der tok jeg deg! Dette poenget har ingen tenkt på før, og jeg setter alle på plass med litt ekstra bruk av utropstegn, alle kommer til å synes at jeg er fantastisk klok!”

 

Også leser man det igjen flere år senere, og skjønner at såframt ikke alle andre var like dumme som en selv, noe de neppe var, så har man blitt avslørt i det klossete forsøket på å være morsom eller late som om man visste hva man uttalte seg om.

 

Nå skulle det selvsagt bare mangle at disse flaue følelsene dukker opp når jeg leser ting som jeg har skrevet i barndommen og ungdommen. Fravær av gremming i disse situasjonene ville vært en indikator på manglende utvikling de siste årene – og DET vil jeg i hvert fall ikke innrømme. Men denne utviklingen, er det meningen at den skal skje så raskt at jeg gremmer meg over ting som ble skrevet relativt nylig? Eller er dette bare et tegn på at jeg leser for dårlig korrektur og sender fra meg mine ikke-så-nøye-utvalgte skrevne ord for raskt?

 

Tanken oppstod først da jeg leste noen mail som jeg hadde skrevet for syv år siden. Noen venninner var på ”jorden-rundt”-tur i ett halvt år og mine mail til dem ble omtrent som en dagbok å regne. Med dette i tankene, og pga muligheten for en god latter senere, tok jeg vare på dem. Og det ble flere gode lattere (kan man si det?) skal jeg love deg! For det første måtte jeg raskt innse at jeg hadde de samme problemene den gang som nå, eller skal jeg heller si at jeg sliter med det samme i dag som jeg gjorde den gang. Der var klaging over vekt og slanking (”SKAL komme inn i bunaden på 17.mai!”), økonomi, gutter, slitsomme venninner, eksamensangst etc. Men språket, uff, det språket… Jeg uttrykte lett gjenkjennbare tanker, men på en veldig klossete og masete måte. Blant annet brukte jeg utropstegn hele tiden, noe som jeg i dag irriterer meg over hos andre og prøver å unngå å misbruke selv.

 

Ok, det var syv år siden tenker du, man kan utvikle seg mye på syv år. Jada, jeg er enig i det. Men jeg må også innrømme gremming over enkelte av de første innleggene på bloggen her og de går ikke SÅ langt tilbake i tid.

 

En enda mer ekstrem innrømmelse: Jeg tør ikke ta fram hovedoppgaven som jeg leverte inn forrige uke! Jeg vet at jeg MÅ det, jeg skal tross alt ha den avsluttende muntlige høringen neste onsdag og må forberede meg på å forsvare det som jeg har skrevet. Men jeg vegrer meg fordi jeg frykter gremming og flaue følelser over noe som ble skrevet for en uke siden…

 

Er det mulig at jeg overvurderer min egen utviklingshastighet? Neppe, jeg har allerede begynt å få negative vibber til dette innlegget – best jeg skynder meg å poste det.

 

Snakkes,

Inntil da – ”alarmen går”

juni 20, 2008 Posted by | Alt og ingenting (og det i midten) | , , | 3 kommentarer

Noen kurver minsker når formkurver går opp

Jeg leste nylig innlegget mitt «Sporty-Lice går Stoltzen» fra et halvt år tilbake. Det er rart (og ganske fornøyelig) å tenke på hvor mye bedre turformen min har blitt siden da 🙂

Det er ikke lengre nødvendig med en hel dags hvile etter en lang tur (dessverre, det var ganske fint å ligge på sofaen etterpå og spise junk med god samvittighet…).

Nå tenker du kanskje at jeg skryter, og det gjør jeg selvsagt 😀 Men husk da på at alt er relativt: Jeg gjentok min Stoltzen-bragd nylig og ble også denne gang passert av flere eldre menn…

Snakkes,

(kanskje på fjelltur dersom bildene under frister deg også??)

Inntil da, «En solskinnsdag» (jeg sitter nedpå berget)

 

 

 

mai 15, 2008 Posted by | Alt og ingenting (og det i midten) | , , | Legg igjen en kommentar

Å leite etter folk på kroen

I min tid måtte vi holde avtaler. Vi hadde ikke mobiltelefoner, permant tilgang til mail, msn eller facebook. Skulle vi møte noen måtte vi avtale et konkret sted til en konkret tid, og kom det noe i veien kunne vi risikere at de var borte innen vi nådde fram. Derfor gjorde vi alltid vårt beste for å overvinne dette ”noe” som måtte komme i veien. Rart uttrykk forresten, som om det skulle komme en hindring foran oss og vi må gå HELE veien rundt den (bil? sølepytt? hunders visittkort?) for å komme fram, noe som kan forsinke oss kjempemye…

 

Var det dager hvor vi kjedet oss men ikke hadde avtaler, måtte vi gå ut for å lete etter folk. Jeg husker hvordan jeg noen ganger reket rundt i området og prøvde å finne noen kjente på kroen, på ”steinen” (det liksom-hemmelige møtestedet), på grønskjæret, på blåskjæret, på senteret, bak skolen eller hjemme hos de forskjellige. Venneflokken samlet seg ofte hos den heldige (?) med egen kjellerstue eller ekstra tolerante foreldre som så gjennom fingrene på stadig gjennomtrekk av ungdom i huset deres. Disse foreldrene, og for øvrig også de ansatte på kroen, var alltid behjelpelige og gjerne oppdatert på hvor gjengen befant seg. Noen ganger kunne vi gå rundt hverandre, ”Uff kjære deg, nå rakk du de akkurat ikke, de gikk for fem minutter siden. Nei, jeg er ikke sikker på hvor de skulle, har du prøvd kroen? Steinen? Hos Lene? Hos Frode? Uff, da så, du får nok bare fortsette å lete.”

 

Det var frustrerende til tider og redselen for å gå glipp av viktige(!) ting var alltid tilstedeværende. Men nettopp derfor passet vi på å holde avtaler når vi først hadde noen!

 

Nå derimot tar folk altfor lett på det. I utgangspunktet lager vi gjerne ikke så mange avtaler lenger, siden vi på enkelt vis kan få tak i hverandre dersom vi skulle kjede oss eller impulsivt få lyst til å finne på noe.

 

Tar for eksempel person 1 initiativ til utepils en kveld, kan det fort bli sånn at person 2 og person 3 begge sier ”tja, kanskje, jeg regner med at jeg blir med, jeg gir en lyd i så fall og hører hvor dere er”. Person 1 kan da ta sjansen på å møte opp og samtidig risikere å bli sittende der alene, eller han/hun kan droppe hele greien og dermed kan det hende at alle tre sitter hjemme hos seg selv mens de heller ville drukket utepils sammen .

 

Selv konkrete avtaler er i dag risikabelt. Beskjeder om avlysninger eller forsinkelser kan når som helst tikke inn på mobilen din.

Hvis du ikke allerede er på vei til møtestedet, er det kanskje ikke så farlig å få en sms om at den andre parten blir 30 min forsinket. Men det er skikkelig irriterende å få samme melding når du er bare minutter unna eller kanskje til og med sitter og venter…

 

Enda verre enn forsinkelser er avlysninger, selv om disse som oftest gis litt bedre tid i forveien. Likevel har du ofte tilrettelagt dagen din etter denne konkrete avtalen – kanskje har du måttet avlyse andre ting selv? Sagt nei takk til andre tilbud? Stresset litt ekstra for å rydde plass i tidsplanen den dagen? Også får du en sms to timer før dere skal møtes (straks du hører pipelyden begynner du å ane hva det dreier seg om): ”Sorry, kan bare ikke komme likevel, er så trøtt/må jobbe overtid/må ta oppvasken/er så stygt vær ute/har vondt i foten/må mate fiskene”.  Da blir det fristende å ta lett på senere avtaler med de personene det gjelder, og det merker jeg på min egen manglende punktlighet for tiden…

 

Det verste er når folk avlyser uten skikkelig grunn. Før mobiltelefonenes innmarsj i dagliglivet skjedde dette sjelden. Da måtte man være skikkelig syk, ha husarrest, sitte i en buss med motorstopp eller lignende, for den andre parten stod jo tross alt og ventet et sted – og  kunne frykte at noe fælt hadde skjedd. Eller føle seg dumpet.

 

Jeg husker en episode fra barndommen veldig godt. En nær venninne møtte ikke opp til en avtale og jeg var skikkelig irritert, men også litt redd for at noe hadde skjedd (i denne perioden var det et hysteri rundt en mann i rød bil, uten rot i virkeligheten så vidt jeg vet).

Dagen etter fikk jeg høre at hun hadde blitt bitt av en hund på vei bort til meg, og foreldrene måtte ta henne med til sykehuset. Til tross for hva du kanskje ville tro husker jeg ikke denne episoden først og fremst pga hundebittet, men fordi det var så sjelden at noen brøt avtaler den gangen.

 

Tankevekkende?

 

I dag føler jeg for å bli litt mindre tilgjengelig. Jeg har rett og slett lyst til å slå av mobilen noen ganger for på den måten tvinge folk til å holde avtaler.

Ay, there`s the rub – siden folk flest taster mer med hverandre enn de snakker, særlig når det gjelder ubehageligheter som avlysninger og forsinkelser, vil nok den andre personen som avlyser bare sende en sms og dermed ikke vite at mobilen min er avslått. Og selv vil jeg måtte sitte på det avtalte stedet alene, med stadige blikk på den avslåtte telefonen og fingre som klør etter å slå den på igjen.

Noen sympati for den forsmådde kan jeg derimot ikke forvente: Slik det virker nå er det den som blir UTSATT for avlysningen som har ansvar for å være tilgjengelig.

 

Senere, når personen jeg skulle møte får vite at jeg ventet forgjeves, er dette et tenkelig scenario: ”Men jeg sendte jo en melding?! Så den ikke, hva mener du? AVSLÅTT MOBIL?!?!? Men tok du den ikke på igjen engang når du merket at jeg ikke kom? NEI?? Herlighet, det er jo DIN feil at du satt alene da, ikke min.

For hvordan skulle jeg ellers kunne gitt beskjed?”

———————-

 

Digresjon: De observante av dere la kanskje merke til introduksjonen i denne posten? ”I min tid…”. Hvorfor sier man det? For å kunne ytre det må man jo nødvendigvis være i live, dermed er det fremdeles din tid. Eller definerer man livet som over etter tenårene?

Jeg skrev det automatisk, ganske skremmende egentlig, men lar det stå som en påminnelse til senere. Som å henge opp et bilde på kjøleskapet av deg selv som feit.

 

Vi snakkes (eller meldes eller mailes),

 

Inntil da, I don`t feel like dancing

 

 

 

april 25, 2008 Posted by | Alt og ingenting (og det i midten) | , , , , | 1 kommentar

Jeg har visst veldig snill blitt??!!?

Dette var gøy 🙂 Jeg har tatt en personlighetstest som skal være den mest brukte, og korrekte, av testene som brukes i dag. Og resultatet var veldig oppløftende !

Bare synd at jeg ikke kjente meg igjen i noe av det…

—————————–

Your Keirsey Temperament Sorter Results indicate that your personality type is that of The IdealistTM.

All Idealists share the following core characteristics:

  • Idealists are enthusiastic, they trust their intuition, yearn for romance, seek their true self, prize meaningful relationships, and dream of attaining wisdom.
  • Idealists pride themselves on being loving, kindhearted, and authentic.
  • Idealists tend to be giving, trusting, spiritual, and they are focused on personal journeys and human potentials.
  • Idealists make intense mates, nurturing parents, and inspirational leaders.

Idealists as a temperament, are passionately concerned with personal growth and development. Idealists strive to discover who they are and how they can become their best possible self–always this quest for self-knowledge and self-improvement drives their imagination. And they want to help others make the journey. Idealists are naturally drawn to working with people, and whether in education or counseling, in social services or personnel work, in journalism or the ministry, they are gifted at helping others find their way in life, often inspiring them to grow as individuals and to fulfill their potentials.

Idealists are sure that friendly cooperation is the best way for people to achieve their goals. Conflict and confrontation upset them because they seem to put up angry barriers between people. Idealists dream of creating harmonious, even caring personal relations, and they have a unique talent for helping people get along with each other and work together for the good of all. Such interpersonal harmony might be a romantic ideal, but then Idealists are incurable romantics who prefer to focus on what might be, rather than what is. The real, practical world is only a starting place for Idealists; they believe that life is filled with possibilities waiting to be realized, rich with meanings calling out to be understood. This idea of a mystical or spiritual dimension to life, the «not visible» or the «not yet» that can only be known through intuition or by a leap of faith, is far more important to Idealists than the world of material things.

Highly ethical in their actions, Idealists hold themselves to a strict standard of personal integrity. They must be true to themselves and to others, and they can be quite hard on themselves when they are dishonest, or when they are false or insincere. More often, however, Idealists are the very soul of kindness. Particularly in their personal relationships, Idealists are without question filled with love and good will. They believe in giving of themselves to help others; they cherish a few warm, sensitive friendships; they strive for a special rapport with their children; and in marriage they wish to find a «soulmate,» someone with whom they can bond emotionally and spiritually, sharing their deepest feelings and their complex inner worlds.

Idealists are relatively rare, making up no more than 15 to 20 percent of the population. But their ability to inspire people with their enthusiasm and their idealism has given them influence far beyond their numbers.

 

————————————

Hvis noen er interessert, kan man ta testen gratis her: http://www.keirsey.com/

Gi gjerne en tilbakemelding til meg, så kan vi sammenligne. Kanskje idealister ikke er så sjeldne likevel 😉

 

Snakkes,

inntil da, Hanging tough

april 17, 2008 Posted by | Alt og ingenting (og det i midten) | , | 1 kommentar

Bli en Buzzador??

Har du hørt om buzzadorer? Ja selvsagt, sier du?

Selv har jeg bare hørt om fenomenet et par ganger tidligere. Jeg husker at jeg tenkte ”dette høres gøy ut – det må jeg bli med på!” men på det tidspunktet var det ikke kommet til Norge ennå også glemte jeg hele greien.

 

Inntil nylig da jeg hørte at det var kommet her også (for et par år siden faktisk…), selvsagt meldte jeg meg inn med en gang J

For dere med spørsmålstegn-fjes der ute:

Buzzadorer er en ny form for markedsførings-agenter. De frivillige mottar vareprøver på forskjellige produkter, helt kostnadsfritt, og tester det ut sammen med venner. Konseptet går ut på munn-til-munn-effekten, hvor brukerne sprer ordet om produktene til venner og kjente. Det legges stor vekt på åpenhet rundt markedsføringen; du skal kun anbefale produkter som du kan stå inne for, og alltid opplyse om at du er en buzzador! Det er altså ikke meningen å snik-reklamere eller drive misjoneringsarbeid til vennene dine kakker deg i hodet med noe hardt og utestenger deg fra gjengen…

 

Vareprøvene kan være alt mulig, som mat, klær, fritidsutstyr, babyprodukter etc. (Under de siste kampanjene i Norge fikk buzzadorene en haug med Extra-drops, ørten flasker av et nytt ketchup-merke og Minute-Maid fruktjuice.)

I Sverige og USA, hvor de har drevet på med dette lengre, får man til og med ting som biler, utdanning og møbler…

 

Når du registrerer deg oppgir du hobbyer og andre fakta om deg selv, sånn at de kan tilpasse kampanje-tilbudene til den enkelte. Du risikerer altså ikke å få bleier dersom du ikke har barn 😉

 

Jeg har ikke rukket å motta noe ennå, siden det bare er to dager siden jeg meldte meg inn. Men jeg venter i spenning på første pakke J Hvis det viser seg å være uinteressant å fortsette, er det bare til å melde seg ut når man vil. Jeg tenkte at det var absolutt verdt å test ut!

 

Hvis du vil melde seg inn er det kjempefint om du oppgir meg i ”rekruttert av…”-feltet, buzzadoren får nemlig poeng for verving som gjør at man får tilbud om de beste kampanjene… (brukernavnet mitt er selvsagt theadalle).

http://www.buzzador.com/

 

Men om du oppgir meg eller ikke – poenget mitt var først og fremst å tipse andre gnitaluser der ute om et morsomt tilbud J

Fortsettelse følger når jeg har fått min første pakke.

 

Vi snakkes,

Inntil da – What a day for a daydream!

april 14, 2008 Posted by | Alt og ingenting (og det i midten) | , , | Legg igjen en kommentar

Skyte seg i foten eller jage halen?

I forbindelse med Frp`s forslag om strengere innvandrings-regler, uttaler Amundsen til VG:
«For oss er ytringsfrihet og likestilling to helt sentrale verdier. Det er de imot. Da har de ingenting i Norge å gjøre.»

 

Javel. Så de kaller seg forkjempere for ytringsfrihet og vil altså stenge ute de som er uenige med dem.

 

Blir ikke det litt som å banke opp en fyr fordi han ikke vil marsjere mot vold?

 

Fra regjeringen.no:

«Ytringsfrihet innebærer ikke bare en rett til å ytre seg, men også en rett til å motta ytringer og informasjon. Dersom demokratiet skal fungere er det å ha tilgang på informasjon like viktig som det å ytre seg. For demokratiet er innbyggernes evne og vilje til å benytte seg av ytrings­friheten svært viktig.

(…..)

Definisjonen av ytringsfriheten er nært knyttet til at det ikke må forekomme sensur eller påtrykk mot individer for å hindre meninger fra å komme til uttrykk.»

 

Jaja, god bedring.

Inntil videre, Will ye go, Lassie, go!

april 10, 2008 Posted by | Alt og ingenting (og det i midten) | , , | 2 kommentarer

Merkelig påskefeiring

Jeg skjønner meg ikke helt på poenget med påske… Vi skal jo liksom tenke tilbake på Jesus som stod opp igjen fra de døde, men før han kom så langt var han utsatt for de grusomste pinsler. Så hvorfor feire og være glad disse dagene?

Jeg tok meg selv i å si til en venninne som hadde dårlig samvittighet for all festingen den siste tiden, at det var lov å kose seg litt ekstra – for det var jo påske!

Men egentlig burde man jo sørge (de som er troende ihvertfall) alle de dagene Jesus skal ha lidd. Og først 2.påskedag, mandagen, burde man feire siden det var da han stod opp igjen. Men mulighetene for festligheter da er jo begrenset siden tirsdagen er vanlig arbeidsdag!?

Forstå det den som vil.

  

Vi snakkes, inntil da,
lalalala life is wonderful 🙂

mars 26, 2008 Posted by | Alt og ingenting (og det i midten) | , , | Legg igjen en kommentar

Quote of the day, 14/3-08

Stop worrying about the potholes in the road and celebrate the journey!   

— Barbara Hoffman

mars 14, 2008 Posted by | Alt og ingenting (og det i midten), Quotes of the day | , | Legg igjen en kommentar

Stemningssanger, mine favoritter til forskjellige formål

Her er en liste over noen av mine favorittsanger, som på en eller annen måte rører meg. Har du kommentarer, er du enig/uenig eller vil nevne noen av dine egne stemnings-settere; skriv noen ord 🙂  

  logo2381629_md

Sanger som får meg til å grine:

 

One more time – Richard Marx

http://www.youtube.com/watch?v=8BnSfdk6Cd4

Klissete, ja, men sååå fin…

Ta meg med – Jan Eggum

Jeg fant ingen link til denne dessverre. Veldig stemningsfull sang! «Å ta meg med, ta meg med, no vet eg du fins, at du e min prins…»

November rain – Guns n’ Roses

http://www.youtube.com/watch?v=siBoLc9vxac

Dette er langifra den tristeste sangen jeg vet om, men det er noe spesielt ved den som rører meg.

Sanger som får meg til å føle: 

Brothers in arms – Dire Straits

http://www.youtube.com/watch?v=k5JkHBC5

Denne låten sparker meg i magen hver gang jeg hører den. Mesterverk!

Child in Time – Deep Purple

http://www.youtube.com/watch?v=FDskym_V1GI&feature=related

En utrolig allsidig låt. Teksten og budskapet står for seg selv, bare lytt.

Comfortably numb – Pink Floyd

http://www.youtube.com/watch?v=tkJNyQfAprY

Denne virker grusomt klaustrofobisk på meg, men jeg kommer alltid tilbake etter mer… Gitarspillet av Gilmour er enestående.

Bloody sunday – U2

http://www.youtube.com/watch?v=JFM7Ty1EEvs

En ganske enkel sang egentlig, som får meg til knytte nevene.

Sanger som får meg til å smile: 

 

Life is wonderful – Jason Mraz

http://www.youtube.com/watch?v=R08q2wzGpzk

Livet BLIR fantastisk når man hører på Jason Mraz, og særlig denne sangen 🙂 Så herlig, så stemningsfylt, så sant.

Stand by me – Ben E. King

http://www.youtube.com/watch?v=QxRyPKYlIsc

Jeg husker når jeg oppdaget denne sangen i tenårene – den var med meg i årevis som den ultimate feelgood-sangen min. Tror jeg skal hente den fram igjen.

Smooth – Santana/Rob Thomas 

http://www.youtube.com/watch?v=gpX97eg-W-k

 Sommer, sol, sang og Santana. Gode minner!

Come together – The Beatles

http://www.youtube.com/watch?v=BJqNxKdgyqM

Kul hippie-låt!

Layla – Derek and the Dominos

http://www.youtube.com/watch?v=mDo9t53eb1s&feature=related

Oioi, sexy sang! Fra en tid da Eric Clapton ikke var så verst…

Billie Jean – Michael Jackson

http://www.youtube.com/watch?v=YV9pLwZVmGk

Michael Jackson i toppslag, en av hans beste.

Englishman in New York – Sting 

http://www.youtube.com/watch?v=doYNBHE8Yes 

En herlig sang! Og en av grunnene til at den får meg til å smile er tanken på alle de årene hvor jeg trodde at Sting kalte seg et romvesen… 

 

 

 

Sanger som får meg til å tenke:

 

American Pie – Don McLean

http://www.youtube.com/watch?v=Ycgegp0KdE4

Et episk verk. Her viser han historiefortellerkunst som få andre gjør innen musikk, og vi vil nok aldri være helt sikker på hva han egentlig ville si. Men i linken over gjøres det et ærlig forsøk på å vise meningen bak teksten – veldig interessant!

Killing me softly with his song – Roberta Flack

http://www.youtube.com/watch?v=4mpqXu0z3wU

Originalversjonen er mye bedre enn Fugees-versjonen som toppet hitlistene for ti år siden. Roberta Flack skrev sangen om Don McLean etter å ha hørt American Pie på radio. «I heard he sang a good song. I heard he had a style.»

Klovnar – Bjørn Eidsvåg

Denne fant jeg dessverre ingen link til. Etter min mening en av Bjørn Eidsvågs beste sanger. Nydelig melodi, treffsikker tekst.

Bohemian Rhapsody – Queen

http://www.youtube.com/watch?v=irp8CNj9qBI

Sær, sær sang. Ingen over, ingen ved siden, men heller ikke under siden ingen stiller i samme sjanger. Utrolig bra!

Eleanor Rigby – The Beatles

http://www.youtube.com/watch?v=boc7rnhkLAk

En særegen låt fra The Beatles, den siste som ble laget før Lennon døde. Trist tekst i liksom-glad innpakning.

mars 12, 2008 Posted by | Alt og ingenting (og det i midten) | , , | 3 kommentarer