Theadalle’s Blogg

Ikke la verden bite deg bak

Høyrebølgen og fri utdanning

Et ganske provoserende forslag ble presentert i denne ukens utgave av Studvest. Jeg snakker om Martin Skarras ytringer rundt skolepenger ved universitetene.

 

 

 

Utdrag fra artikkelen:

«Høyere utdanning er det eneste velferdsgode der de på bunn betaler for de på toppen. Pengene må tas fra dem som nyter godt av det. Vi kan ikke nekte å diskutere temaet på prinsipielt grunnlag, sier Skarra.

Høyt utdannede mennesker har høyere lønn og bedre helse. De 30 prosentene av den norske befolkningen som tar høyere utdanning er en priviligert gruppe. Hvorfor skal alle være med å betale for dette, spør Martin Skarra, studentrepresentant i universitetsstyret ved UiB.»

 

Fordi vi bor i et samfunn, Skarra, og ikke i hver vår lille hule uten tanke for naboen.

 

På samme måte som at alles skattepenger går med på å finansiere alt eller deler av flere sosiale goder, er også retten til fri utdanning et sosialt gode som må dekkes av samme pott. Den delen av befolkningen som velger å ta høyere utdanning er ikke priviligerte da de tar dette valget, nettopp fordi samtlige av Norges innbyggere har samme muligheten. Noe som er grunnprinsippet i fri utdanning…

 

Han sier at ”pengene må tas fra dem som nyter av det”. Fri utdanning er en rettighet som samtlige i Norge nyter godt av, enten de velger å benytte seg av det eller ikke. Ene og alene fordi det er en RETTIGHET, altså pr definisjon en mulighet for alle som velger det eller trenger det. Selv har jeg for eksempel aldri benyttet meg av fri rettshjelp, men jeg er veldig takknemlig for muligheten dersom problemer skulle oppstå en gang i fremtiden.

Folks behov for disse sosiale godene varierer nemlig. Noen ganger trenger personer offentlig hjelp mot sin vilje, andre ganger velger de selv å benytte seg av det, som ved f.eks å ta en akademisk utdanning. Men alle bør, uavhengig av egen bruk, sette pris på at disse tilbudene er til stede både pga solidaritet med sine «landsmenn» og fordi det gir den enkelte en større trygghet i hverdagen.

 

Forøvrig skjønner jeg ikke hva det helsemessige har med saken å gjøre. De færreste som velger høy utdannelse ved statlige institusjoner blir noen gang rik. Ifølge flere statistikker er sjansen for å tjene godt bedre dersom du velger et håndverkeryrke eller industriarbeid. Derfor er det ingen grunn til å tro at helseeffektene kommer av penger alene. Kan det skyldes at de som velger høyere utdannelse rett og slett vet mer/bryr seg mer om kosthold og livsstil? Og skal de pga dette måtte punge ut til resten av befolkningen som velger å ikke ta ansvar for egen helse i samme grad?

Hva skal oppnås med det? Ønsker Skarra å forbedre befolkningens helse generelt vha skolepenger for akademikere, eller vil han ha en forverring av akademikernes helse?

 

Dersom du er enig i at dette var dumme spørsmål (noe jeg regner med at alle er), må du også være enig i at Skarras helseargument faller på sin egen urimelighet.

 

Andre faktorer som blodslit under harde studier i årevis mens gjelden opparbeides for å nå et yrkesliv med lønn som på ingen måte gjenspeiles i innsatsen, gir seg selv i denne debatten.

 

 

 

Snakkes (ikke bli sjokkert dersom jeg er skallet når vi sees, jeg river meg litt i håret her jeg sitter),

 

Inntil videre, ”Norge i rødt, hvitt og blått” (og ikke svart-hvitt!)

 

mai 16, 2008 Posted by | Damputblåsning (eller frustrasjonslufting) | , , , | Legg igjen en kommentar

Lottosjanser og Vårherres Skaperverk

Som oftest synes jeg at det er morsomt å lese leserinnlegg, særlig fordi de ofte får meg til å le. Derimot hender det en gang iblandt at jeg blir ordentlig irritert – som da jeg leste følgende i VG for et par dager siden, under tittelen ”Vårherres skaperverk”: 

(utdrag)

”Vitenskapen viser hvordan Gud skapte jorden og alt som er på den. Husk at en dag for Gud ikke er lik vårt døgn. En skaper dag = 2/3 mrd år, dette stemmer med at vi er inne i den 7. hviledagen.

Selvfølgelig står det en Gud bak. Han utryddet dinosaurene så pattedyrene fikk en sjanse. Han satte jorden på skeive så vi har årstider. Og han skapte månen som holder jorden på plass.

Sjansen for at alt er tilfeldig, er så liten at det er lettere å vinne i Lotto.” 

Det er da ikke SÅ vanskelig å vinne i Lotto?? Hvis vi går utifra at han sikter til hovedgevinsten i norsk Lotto, vet vi at 1-6 personer vinner hver uke. Dermed har mellom 1000 – 6000 personer vunnet hovedgevinsten siden Lotto startet i 1986.

Med hans regning kunne altså jorden og alt dens innhold blitt skapt flere tusen ganger de siste 21 årene… Ved tilfeldigheter selvsagt!

Ser vi generelt på vinnersjanser i Lotto, uavhengig av gevinststørrelse, er sjansen 1:138 for å vinne. Altså rimelig gode odds. 

Poenget hans var??

april 2, 2008 Posted by | Damputblåsning (eller frustrasjonslufting) | , , | Legg igjen en kommentar

Where do you go to, my lovely?

dsc00353sola.jpg

Singellivet begynner så smått å bli traurig etterhvert… Joda, jeg vet at det berømte gresset ofte er grønnere osv, og jeg har absolutt tatt på meg rollen som singellivets forsvarer tidligere. Men da visste jeg ikke at jeg skulle komme til å være singel så lenge!

Nå er jeg rett og slett ensom. Politisk korrekthet vil kanskje ha meg til å si «enslig», men hvorfor skal jeg si det når det er ensom jeg er? For selv om jeg er så heldig å ha luksus Rolls Royce-utgaver av familie og venner, så mangler jeg den viktigste rollen i noens liv. Jeg er ikke den eneste ene for noen, og ingen er det for meg. For mine foreldre er jeg ett av flere barn. For mine søsken er jeg ett av flere søsken. Jeg er en av flere venninner i gjengen etc. Selv om disse rollene er veldig viktige og særegne (jada mamma, jeg vet at hvert barn er spesielt på sin måte) så innehar jeg ikke hovedrollen i en annens tilværelse.

Jeg er ikke den første noen tenker på når de våkner, eller den siste før de sovner om natten. Det er ingen som vil prioritere å redde meg først fra en brann dersom alle de er glade i er tilstede  – det vil alltid være noen der som er kjærere for dem. Det er mange som tar mitt innslag i deres hverdag som en selvfølge – men ingen som gjør det samme med sitt eget innslag i MIN hverdag, i den grad at jeg med trygghet kan vite at jeg kan alltid kan være sammen med dem såframt det motsatte ikke er avtalt. Skjønner du forskjellen? Ingen desperat masing på å ha noen å være med, eller usikkerhet rundt hvem man skal feriere sammen med, feire høytider med etc.  

Det minner meg om seminaret jeg nylig var på. Selv om jeg kjente flere av de som var tilstede så reiste jeg ikke i lag med noen. Foran hver pause og hvert måltid var det en nervepirrende jakt etter bordpartnere og noen å være med. Jeg hadde ingen å rapportere til, og ingen rapporterte til meg. 

En venninne sa til meg en gang at hun ante ikke hvor hun skulle være på nyttårsaften, men hun skulle uansett være sammen med kjæresten og da var det ikke så viktig hvor de endte opp. Selv feiret jeg en nyttårsaften alene for noen år siden. Jeg hadde flyttet til en ny by bare to uker tidligere og hadde ikke rukket å bli kjent med så mange. Da kom jeg til å tenke på at en kjæreste hadde aldri latt meg sitte der alene (såframt jeg ikke insisterte da). Han hadde sikkert gjort alt han kunne for å reise bort og være der med meg, eller hjulpet meg med å tilrettelegge det slik at jeg kunne komme hjem for et par dager. Nå skal det sies at jeg riktignok ikke var helt alene – jeg hadde selskap av to hunder som jeg hadde rukket å bli godt kjent med. Og friheten til å faktisk velge en slik nyttårsfeiring var viktig for meg.  

Men nå har det vart for lenge, dette singellivet. Nå vil jeg ha en å rapportere til.

Snakkes,

Inntil da –  Where do you go to, my lovely?

februar 8, 2008 Posted by | Damputblåsning (eller frustrasjonslufting) | , , , , | 1 kommentar

Frp og integrering – lett å angripe

Ha ha, da var vi igang igjen!!
En Frp-byråd i Bergen har gått ut med følgende utsagn om integrering av innvandrere:
«Vi må sørge for at de som er her blir integrert på en skikkelig måte. Det inkluderer opplæring i både språk og hvordan vårt samfunn fungerer. Det handler om grensesetting, og er ikke annerledes enn å oppdra barn eller hunder.»

Selvsagt tenner folk på alle plugger og kaller dette rasistisk og fordomsfullt. Les debatten bl.a på Dagbladet, så skjønner du hva jeg mener. 
Jeg er vanligvis den første til å kritisere Frp`s politikk, men akkurat i denne saken synes jeg at han blir urettferdig behandlet og feiltolket. Ok, han uttalte seg fryktelig politisk ukorrekt og burde vite bedre, særlig som Frp`er. Men herlighet, man bør jo klare å skjønne meningen bak ordene, og heller angripe ordlyden hvis man absolutt vil krangle!

Journalisten som skriver om saken trekker slutningen at byråden sammenligner innvandrere og hunder, istedetfor å se at han sammenligner FRAMGANGSMÅTEN ved integrering av innvandrere og oppdragelse av hunder. Som en av debattantene (la oss kalle ham nr1) skrev på dagbladet.no:
Byråden sier at a,b og c kan løses ved x. Journalisten hører at a=b.
Debattant nr1 blir så angrepet av debattant nr2 som mener at han da har rett til å sammenligne debattant nr1 med en pedofil «da jeg helt klart kan dekke dette med min allegoriske intensjon.» Så utrolig at det nesten blir morsomt!
Begge deler går jo ut på at nye individer kommer til «vår verden» (enten det er en japaner som kommer til Norge eller en hund som kommer til menneskeverden) med eget språk og sosiale koder. Så er jo spørsmålet HVILKEN form for hundeoppdragelse denne byråden bruker selv på sine to hunder… Hvis det er grensesetting basert på blind adlydelse, blir det selvsagt for dumt å sammenligne med integrering av innvandrere. Men dette vet vi ingenting om, og vi kan ikke bare velge å gå utifra det for å skape en unnskyldning for politikerhets (selv om han er Frp`er). Dessuten er det få hunde-eiere i dag som bruker den tilnærmingen.

Så inntil det motsatte er bevist, velger jeg å gå utifra at han baserer dette på en normal oppfattelse av hundeoppdragelse.
Av frykt for at jeg også vil oppfattes feil, presiserer jeg at følgende beskrivelse er om hunder:
Hunder har sitt eget språk, koder og i tillegg sterke instinkter. Det er ikke logisk for en hund å vite at det er «feil» å hoppe opp på besøkende, eller å dra i båndet for å komme raskest mulig bort til den fristende lukten på gatehjørnet. En hunde-eier må være tålmodig og vise til alternativer istedetfor. (Hvis vi kunne snakke med hunder burde eieren si:»Istedetfor å gjøre det, må du osv» og ikke:»Det der får du ikke lov til! Fordi jeg sier det!»)
Samtidig er det viktig å se ting fra hundens side også. Ved å bruke en positiv tilnærming i hundeoppdragelse får man en trygg hund, som skjønner mer av hva som ligger bak alle disse kravene, og som ikke er redd for å gjøre feil hele tiden. Det blir også lettere for hunden å beholde instinktene sine ved å tilpasse dem istedetfor å undertrykke dem. (les;kultur)

Jeg er helt med på tankegangen om at denne tilnærmingen kan brukes på innvandrere. Istedetfor å bare stille krav uten noen som helst forklaring, istedetfor å bruke kjeft når andre gjør «feil» og ikke vise dem noen alternativer, bør vi heller bruke tålmodighet og toveis forståelse ved å lære bort både språk og sosiale koder, selvsagt uten å ta fra dem deres egen kulturidentitet. Integrering skal jo ikke være f.eks fornorsking, fordansking eller forengelskling (?), men en blanding av kulturer med tilpassing mot det landet det skjer i. 

Jeg vet at JEG hadde satt pris på dette hvis jeg kom til et veldig fremmed land. Du trenger ikke reise langt for å finne forskjeller i kultur. Noen steder i Europa er det f.eks uhøflig å spise opp alt på tallerkenen, fordi verten tror du signaliserer at porsjonen var for liten. Her til lands kan det derimot hende at verten blir fornærmet når du IKKE spiser opp, «likte du ikke maten min» osv. Jeg hadde blitt veldig stresset dersom noen hadde kjeftet på meg fordi tallerkenen var tom… Da hadde jeg foretrukket at de tok min kultur med i betraktning, forstod at jeg ikke gjorde det for å være uhøflig – og heller forklarte meg at «vi vet at det ikke er vanlig for deg, men sånn og sånn gjør vi det her».   (Ganske sært eksempel egentlig ;))

Uansett er poenget mitt at folk må slutte å lese mellom linjene og tillegge andre personer meninger som de aldri har uttrykt. Hva har f.eks dette innlegget fra en tredje debattant, med saken å gjøre?: 
«Da er det kanskje også på tide att Frp går på kurs og sosialiseres og lærer seg reglene i det norske samfunnet?? Skattesnyteri, voldtekter, offentlige opptredener i beruset tilstand, råkjøring på veiene, fysisk vold mot barn..»
To feil gjør det ikke rett!
Snakkes,
Inntil da, Englishman in New York…

oktober 30, 2007 Posted by | Damputblåsning (eller frustrasjonslufting) | , , , | 2 kommentarer

Løpebane i fjellet og drittunger

dsc00160.jpg

Jeg går ofte turer med hunden min i Fjellveien, og som regel er dette et fint turområde. Der er det alle slags folk som går tur, enten alene eller med hund, gjerne med barn eller barnevogner. I tillegg er det mange som bruker strekningen til å løpe/jogge, og vanligvis synes jeg det er helt ok. Men et par tilfeller i det siste har irritert meg veldig!
For noen uker siden var det en skoleklasse som hadde gym der oppe, og sprintet 100m som læreren hadde tegnet opp. Når de stilte seg på linje lengre framme så de at jeg kom gående med hunden, likevel blåste læreren dem i gang og plutselig kom det ca 25 unger styrtende mot oss. Det er vel ikke vanskelig å skjønne at dette kan virke veldig truende på hunder.. Siden flere løp i bredden måtte jeg nærmest kaste meg i grøften for ikke å bli løpt overende. (Her holdt jeg på å skrive ”ungdommen nå til dags”.. Har jeg virkelig blitt så gammel???)
Den andre episoden var med et idrettslag som løp fram og tilbake i puljer, også det ganske fort. For hunder er det spesiellt truende når de hører folk som stormer mot dem bakfra, siden hunde-eieren selvsagt prøver å få dem til å gå vanlig og se rett fram. Med de første puljene gikk det greit, jeg merket at hunden var stresset men hadde henne stramt i bånd ved siden av meg og vi gikk selvsagt helt inntil kanten. Men så kommer det en pulje bakfra som løper i bredden, med en ungdom som sprinter omtrent rett i hunden – kanskje med en klaring på 10 cm. Hunden reagerer selvsagt instinktivt og glefser etter løperen, hvorpå fyren ser først overrasket, deretter sint på meg. Sint på hva?!?
For det første er Fjellveien først og fremst et TURområde og ikke et treningsområde eller en løpebane. For det andre prøver jeg alltid å ta mest mulig hensyn, jeg slipper f.eks ikke hunden løs og har henne alltid stramt inntil meg når noen passerer, i tilfelle de er redde for hunder. Er det da så mye forlangt å be om at når folk på død og liv skal legge løpetreningen der oppe, kan ta litt hensyn og ikke løper i full fart PÅ hunden min?
Eller mener de, når de bruker det koselige turområdet som løpebane, at folk skal løfte opp hunden og klistre seg inntil fjellveggen når de stormer forbi??!?
Snakkes,
Inntil da, we are the champions.

oktober 22, 2007 Posted by | Damputblåsning (eller frustrasjonslufting) | , , | Legg igjen en kommentar

Hårsåre kvinner og voldtekt

Hvorfor er noen kvinner så sta at de er villig til å utsette seg for fare kun for å få fram et poeng?
I Bergen gikk politiet nylig ut og ba kvinner om å passe litt på hvor de gikk nattestid o.l, pga en voldtektsbølge i byen. Kvinner over hele byen tente på alle plugger i stil med ”ingen kan komme her og fortelle meg hvor jeg kan gå eller ikke gå!”-tankegangen.
Jenter, hva med å bare ta et velmenende råd for hva det er?
Igjen er vi tilbake til denne hårsårheten som irriterer meg grenseløst i situasjoner hvor det tydeligvis er mangelfull kommunikasjon og forståelse…
Politiet gjør selvfølgelig alt de kan for å løse disse fæle sakene, utifra det budsjettet de har til rådighet, men inntil de har en løsning i sikte er det naturlig med en henvendelse til publikum om å ta litt ekstra vare på seg selv.
Er det så fryktelig ille å bli bedt om å bruke sunn fornuft og ta en smule ansvar selv?         
Debatten om at det ikke burde være nødvendig å advare, er selvsagt en annen sak. Det er også debatten om politibudsjettet, som er politikernes bord. Her snakker vi bare om å ta forholdsregler i en akuttsituasjon når det først har blitt som det har blitt!
Til syvende og sist er det selvsagt opp til den enkelte å gå hvor og når man vil, det er jo ikke akkurat innført portforbud. Men er virkelig folk så dumme at de pga stoltheten sin og tanken ”dette er min by og JEG gjør ingenting galt, det er forbryterne som skal holde seg vekke og ikke jeg, du må ikke komme her og fortelle MEG hva jeg kan gjøre!” med vitende vilje utsetter seg selv for voldtektsrisiko? Og hvis de blir voldtatt, hjelper det dem å skylde på politiet når skaden allerede har skjedd?
Det er lov å bruke hodet.

Inntil videre, ute er det skyfri himmel 🙂

oktober 19, 2007 Posted by | Damputblåsning (eller frustrasjonslufting) | , , , | 1 kommentar

Ordet mobbing

Det har rast debatt den siste uken etter en artikkel hvor en person gikk ut og kritiserte misbruk av ordet «mobbing». Han mente at hårsåre foreldre gjorde ordet utvannet og lite anvendelig i de sakene det faktisk stemmer. Som å rope ulv, ulv og gjøre samfunnet mettet.
Selvsagt ble det ramaskrik!
Alle disse hårsåre foreldrene, som tydeligvis ikke har lest mer enn introen til artikkelen, tenker svart-hvitt som jeg har inntrykk av at folk gjør stadig oftere, og tolker artikkelen som en bagatellisering av deres englebarns problemer og i verste fall mistenkeliggjøring av barnas ærlighet.
Hva var det som var så vanskelig å forstå? Definisjonen på mobbing er vel omtrent slik:
«Plaging utført ved flere personer eller èn person høyere på styrkebalansen, definert av f.eks alder, klassetrinn, kroppsstørrelse, maktposisjon o.l., representert over tid med gjentatte hendelser.»
Altså ikke akuttsituasjoner involverende to likestilte parter, som krangling, erting, slåssing etc  f.eks mellom to klassekamerater basert på en konkret hendelse.
En av foreldrene som angrep artikkelen uttalte følgende drøye påstand:
«Det er de som blir mobbet som vet best om det er mobbing de blir utsatt for!»
Æh.. Ok, to ting:
Nr 1: For det første er det feil ordlyd, som i en sirkeldefinisjon. Kan man f.eks si at det er de som blir skutt som vet best om det er skyting de utsettes for? Selvsagt, det ville jo vært riktig (om enn noe dumt å påpeke) dersom det VAR skyting de ble utsatt for…
Nr 2: Mobbing er et konkret begrep og ikke opp til den enkelte å definere selv. Det er som å si at den som blir slått ned skal bestemme selv om det er legemsfornærmelse eller legemsbeskadigelse han/hun var offer for.
Artikkelen som startet debatten tok simpelthen opp en ordbruk og hadde ikke til hensikt å diskutere problemene rundt mobbing eller å avfeie andre plagsomme barne/ungdomsprøvelser.
Skulle ønske folk leste lengre enn til overskriften før de fyrte seg opp.. Også hadde det vært en bonus om de forstod hva de faktisk leste.
Men men, snakkes,
Inntil da, det er bare gud når han er full!

oktober 19, 2007 Posted by | Damputblåsning (eller frustrasjonslufting) | , | Legg igjen en kommentar